Adresse: Breiteig, 6141 Rovde
Telefon: 904 10 242
E-post: post@breiteig-fjordsenter.no
Orgnr: 991704892 mva

Lokal geologi

                          IMG_3982                                     Den majestetiske Høystakken (Foto Ann-Kristin Hagen)

Når det gjelder lokal geologi, vil jeg i denne sammenheng gi en beskrivelse av Breiteigsfjella; den vestligste alpine fjellkjeda i Norge. Breiteigsfjella er et av Vanylven sine kjennemerker, et populært motiv som er mye brukt både i bøker, kalendere og aviser. For oss som holder til på Breiteig, er disse fjella en mektig nabo, med sine vakre sommersolfylte former og sitt bulder og brak fra fonnene gjenom vinteren. Som geolog må jeg beundre forfedrene våre som fant den optimale plassen for bosetning i denne fjellsida med så mange fonner og jevnlige steinsprang fra fjella.

  • Det gamle grunnfjellet - fundamentet

    Fjella på Breiteig er del av den vestre gneisregionen.  Dette er prekambriske bergarter som ligger langs vestranden av det fenoskandiske skjoldet. De viktigeste bergartstypene i gneisregionen er ulike typer granittiske gneiser. Regionen strekker seg fra Bergen til Nord-Trøndelag og alderen på bergartene varierer fra 1850 mill. år til 1500 mill. år.

  • Den kaledonske fjellkjededanninga som bearbeidet bergartene til det de fremstår som i dag

I kambrium (542 - 488 mill. år) åpnet det seg et havområde mellom Baltika og Laurentia. Men før det var gått 100 mill. år, lukket det forhistoriske havet seg, mens Skandinavia kolliderte med det Leurentiske kontinentet. Resultatet ble en imponerende fjellkjede - den kaledonske fjellkjeda.

Men i Breiteigsfjella finnes også eklogitt og pyroksenitt. Sammensetningen av mineralene i granatpyroksenitt tyder på at de er  dannet under meget høyt trykk i øvre del av mantelen og gir viktig informasjon om prosesser på meget store dyp under og etter den kaledonske fjellkjedefoldinga.

                                                           

 

                                                                Eklogitt fra Breiteig

                    Eklogitt BreiteigFoto: Ann-Kristin Hagen

 

Eklogitt er en relativt sjelden bergart som er karakterisert av mineralene rødbrun til rosa granat og omfasitt (grønn pyroksen). En slik bergart blir til bare på store dyp, anslagsvis 50 kilometer eller mer. Isotopdateringer fra Sogn viser en alder på mellom 450 - 400 mill. år og indikerer at de ble til under den kaledonske fjellkjededanninga. Det viste at vestlandet ble trukket ned i dypet under den mektige stabelen av skyvedekker som bygde seg opp under fjellkjededanninga.

På det meste lå et 5 kilometer tykt dekke i dette området. Det eroderte bort og tilbake var grunnfjellet (gneisen), deformert under fjellkjedefoldinga. I tillegg en del lommer med materialer fra dypet.

www.nags.net/stein/1981/Eklogitt.pdf

  • Istidene - forming av landskapet vi opplever i dag

    Rundt 40 ganger har isen kledd lanskapet og trukket seg tilbake. Mektige krefter tærer på fjellet og sakte men sikkert eroderer det bort. Og hver istid tar som regel med seg sporene etter forrige istid. Det vi ser av landskap i dag, løsmasser og erodert materiale, er et produkt av prosesser under og etter siste istid. Fjellformasjonene kan være formet gjennom flere istider, men massene som ligger langs fjord og fjell er resultat av den siste. Dette materialet er rundt regnet 11 - 12 tusen år gammelt. Noe av det vi ser er avsatt senere, etter som havnivået har endret seg på grunn av landheving. Isen trykker landet ned, og så stiger det igjen når isen trekker seg tilbake. Marin grense på Breiteig har vært ganske nær der husene står i dag - på gammelt rasmateriale.

    1-2006-058 Breiteigselva, viktig transportør av erosjonsmateriale fra fjellet. Foto: Ann-Kristin Hagen

    Erosjon og utrasinger fra fjella skjer også i dag, og ofte høres larmen av steinsprang fra fjellet. Elvene har gravd seg vei gjennom løssmasser og transporterer mye materiale til fjorden -  mange kubikk i året.

      Tilbake